Dette er sannsynligvis verdens beste sosiale glidemiddel… Det lages ca. 330 millioner liter Champagne hvert år, og det forbindes ofte med glamour, luksus, festligheter og kjendiser. Mange av champagnehusene har egne ambassadører, som sørger for å drikke den rette champagnen på rett sted og til rett tid. Av disse lager Möet & Chandon hele 35 millioner… Det åpner en flaske Möet hvert 6. sekund…. Det strengt regulerte området på snaut 34.000 ha ligger 125 km nordøst for Paris, og har helt marginale vilkår for druedyrking. Nettopp derfor blir produktet så fantastisk. Den helt unike kombinasjonen av kjølig klima, karrig jordsmonn (kalkholdig kritt), druesorter og fremstillingsprosess gjør dette til en genial, syrerik vin med stort lagringspotensiale. De tre viktigste champagnedruene dominerer i hvert sitt område i Champagne. Champagne-druene Pinot Noir (Montagne de Reims) – en rød drue, bidrar med smaksrikdom, substans og fylde Chardonnay (Côte des Blancs) – en grønn drue, bidrar med aroma, eleganse og spenst Pinot Meunier (Vallée de la Marne) – en rød drue, bidrar med syre og stabilt alkoholinnhold Det er ca. 4.500 vinbønder i Champagne, ca. 300 champagne-hus og mange tusen ulike typer champagner på markedet i dag. Bare Bollinger har 14 forskjellige varelinjer på det norske vinmonopolet pr. i dag. Det er noe usikkert når den første champagnen så dagens lys, men man vet at det på slutten av 1600-tallet ble utviklet musserende viner av ymse kvalitet. Sannsynligvis oppsto det pga ugjæret sukker som våknet til liv om våren på en overvintret flaske vin, og som da ble svakt perlende og god på smak. Munken Dom Perignon (1638–1715) har rettmessig fått æren for utviklingen av produktet, og også fått oppkalt en av de beste champagnene etter seg, men han oppfant den ikke. Lovgivningen rundt champagne er sterk, og alt er regulert ned til minste detalj. Alt fra hva som kan dyrkes, hvor mye most som kan presses ut, til når det kan høstes og prisen på druene. Alle druer blir høstet for hånd, og det sorteres svært nøye. Dette er fransk høykultur: Strengt kontrollert, dyrt, eksklusivt, og en særdeles sterk merkevare. Champagne-kategorier I gode årganger lages det Vintage Champagne, ellers er det blends av flere ulike årganger. Utenom Vintage står det aldri årgang på champagneflaskene. Champagne opererer med seks ulike kategorier for søthetsgrad: Ultra Brut Brut Extra Sec Sec Demi Sec Doux Alt under 12 gram pr. l. er pr. definisjon tørr/brut. Champagne – symbol på det gode liv. Salget av champagne kan brukes som et barometer for vår felles framtidsoptimisme. Et slags speil av vår tid, der salgskurven viser verdensøkonomien. Det betyr at det stort sett har vært stigning i salget i Norge siden 1945… Montaubret – et bra og rimelig alternativ En av vinmonopolets billigste vintage-champagner, og et strålende kjøp! Champagne Montaubret produseres av huset Chassenay d'Arce som ble grunnlagt av fem pionerer i 1956. Nå er de 130 familier og tre generasjoner vinprodusenter som står bak produktene, med samme ånd av samarbeid, solidaritet og kunnskapsdeling som det opprinnelig startet med. God syre og fin mineralitet, med smak av gule, modne epler, hvite blomster, steinfrukt, bakt sitron, kjeks, smør og honning. Kremet og delikat, fin struktur og lang ettersmak. En god, rimelig vintage champagne, – og akkurat passe tørr til at alle liker den. Perfekt til julens retter av fjørfe og sjømat – eller alene fordi du rett og slett fortjener det!

Lombardia, - den rikeste og mest folketette regionen i Italia, ligger helt opp mot den sveitsiske grensen i nord, og er svært vakker og gunstig for vindyrking. Alpene sørger for kjølige vinder og de små innsjøene sørger for fuktighet og varme, og har en dempende effekt på temperaturen både sommer og vinter. Her lages italienernes stolthet, Franciacorta. En flott musserende vin laget på champagnemetoden. Det milde klimaet sørger for at det ofte er litt mer sødme og litt mindre syre enn i champagne, mens utbyttet faktisk er lavere. En mykere stil som forteller at jordsmonn og klima er helt annerledes. De ligger 250 år etter Champagne, men siden 1961 ( Guido Berlucchi ) har de fått frem noen fantastiske produkter som alt for få kjenner til. De ønsket å distansere seg fra Prosecco og Spumante fra dag en! Det er totalt 121 vindyrkere og 90 vinprodusenter i området Franciacorta, og som i Champagne, er det også her strengt regulert med tanke på druer, pressing, avkastning og lagring. Det er f.eks. lov til å ta ut max 2 kg druer pr. vinstokk. Enkelte ting er faktisk strengere enn ved produksjon av Champagne. De fleste vil ikke kunne skille disse to produktene fra hverandre. I 1995 fikk området den første DOCG for musserende viner, som er det øverste kvalitetsnivået for italiensk vin. Champagnehusene Bollinger og Lanson`s kjellermestere har tilført viktig kompetanse, og vinhusene er svært moderne og besøksvennlige. Vinområdet Franciacorta dekker et område på ca. 2200 ha og det produseres ca. 15 millioner flasker hvert år. De største produsentene er Ca del Bosco og Bellavista – som begge har en 1/6 hver av all produksjon. Fratelli Berlucchi Casa delle Colonne Franciacorta Brut Noir Kr. 329.90 Antonio Berlucchi grunnla dette vinhuset i 1927- som fremdeles styres av familien. En flott vin med lett og kjølig anslag av moden sitrus, brioche og nøtter. Svak duft av blomster og kjeks. Fin fruktighet og flott, ren syre. God fylde og frisk sødme. Lang ettersmak, god balanse og en litt kremet, mousselignende munnfølelse.

Vi er i Arild, en velholdt og sjarmerende liten fiskelandsby som har fått sitt navn etter den lille gutten Arild, som ifølge sagnet ble myrdet av sin stefar – og som fløt i land akkurat her. Arild hører til Høganäs kommune, og ligger vakkert til ved foten av naturreservatet Kullaberg i Skåne, - ca. 3 mil nord for Helsingborg. Annette og Jonas Ivarsson ble hodestups forelsket i den eldste gården i Arild, og i forbindelse med renoveringen fant de en vinstokk på tunet. Plutselig tok livet en ny vending, og Arilds Vingård er i dag den største i Sverige med sine drøyt 30 ha. De kjøpte gården i 1997 – og plantet sine første vinranker i 2007. I dag er vingården livsstilen til hele familien Ivarsson med mor, far, fire barn og en hund. Fra å være lektor og ingeniør, er ekteparet i dag fulltids vinbønder med en veldrevet vingård, hotell, restaurant og glamping. De har ansatt en amerikansk vinmaker, Joe Roman, som elsker PIWI-druer og som hater sprøytemidler. Hans mål er å lage vin med minst mulig miljøpåvirkning, og vingården lager i dag musserende, hvit, rosè og røde viner på bl.a. druene Solaris, Rondo, Muscaris, og Souvignier Gris. PIWI-druer ( Pilzwiderstandsfähige Reben ) er soppresistente druesorter som er krysset frem for å være motstandsdyktige mot sykdommer som bl.a. dunmugg og meldugg. Dette reduserer behovet for sprøytemidler og gjør vinproduksjonen mer bærekraftig. De er hybrider som kombinerer og krysser den tradisjonelle europeiske druesorten Vitis Vinifera, med ville, resistente druer for å skape mer robuste sorter. PIWI-druene representerer med stor sannsynlighet fremtiden innen vinmaking, spesielt i kjølige klimaer, og vil være viktig med tanke på en miljøvennlig og bærekraftig vinproduksjon i årene som kommer. Samtidig må vi gjennom morgendagens druer forberede oss på nye aromaer og nye smaker. I 1999 ble det opprettet en arbeidsgruppe med navn PIWI i Sveits, med formål å spre informasjon og formidle kunnskap om soppresistente druesorter, og dette betegner en utvikling med hovedsete i Tyskland. Klimaendringene har presset frem denne eksperimenteringen med hybrider, og tilslutt en godkjennelse. Innen Eu`s lovverk er hybrider problematiske. Historisk sett ble de forbudt i kvalitetsvin, men etter en regelendring i 2003 ble det åpnet for prøveprosjekter. Vindruer er et ekstremt følsomt jordbruksprodukt – og blant de mest utsatte for klimaendringer. Solaris er kanskje den mest kjente av de alle. En hvitvinsdrue utviklet i Tyskland i 1975. Druen er tilpasset kalde og krevende dyrkingsforhold og modner forholdsvis tidlig. Det er en hybrid ut i fra sin genetiske komposisjon, men er nå klassifisert som en Vitis vinifera art innen EU. Den europeiske arten Vitis Vinifera bidrar med vinkvalitet, de to amerikanske artene, Vitis rupestris og Vitis lincecumii bidrar med resistens mot soppsykdommer og gener fra den asiatiske arten Vitis amurensis bidrar med temperatur-egenskaper. Komplisert, men interessant!